Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 27 sitater

"Ikke gjør vårs vondt! Ikke la dem gjøre vårs vondt, kosteligste! De vil vel ikke gjøre vårs noe vondt, vil de vel, snille, lille hobbitser? Vi mente ikke noe galt, men de kaster seg over vårs som katter med stakkars myser, det gjorde de, det, kosteligste. Og vi er så alene, gollum. Vi skal være så snille med dem, veldig ssnille, hvis de er snille med vårs, skal vi ikke det, visst skal vi det, å jo da."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

"Ly!" mumlet Sam. "Om dette er ly, da holder det med en vegg uten tak for å kalle det et hus."

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Concerning Hobbits

"(...) they liked to have books filled with things that they already knew, set out fair and square with no contradictions".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Og Gandalv sa: "Mange folk liker å vite på forhånd hva som blir satt frem på bordet; men de som har slitt for å forberede gildet, liker å holde på hemmeligheten sin; for overraskelsen får lovordene til å klinge høyere".

Godt sagt! (5) Varsle Svar

... etter noen munnfuller lembas la Frodo seg godt til rette på de brune bregnene og sovnet. Sam så på ham. Det første morgenlyset hadde så vidt begynt å krype ned mellom treskyggene, men han kunne se sin herres ansikt ganske tydelig, og hendene med; de lå avslappet på marken inntil ham. Han ble plutselig minnet om Frodo, slik han hadde ligget i dyp søvn i Elronds hus, etter det livsfarlige såret. Mens Sam satt vakt den gangen, hadde han lagt merke til at det iblant var som om det skinte et svakt lys inni ham; men nå var dette lyset klarere og sterkere. Det var fred over Frodos ansikt. Sporene av frykt og bekymringer var glattet ut; men det så gammelt ut, gammelt og vakkert, som om årene som hadde siselert det, nå kom til syne i mange fine rynker som før hadde vært gjemt; skjønt ansiktets karakter var ikke endret. Ikke så at Sam Gamgod uttrykte det slik for seg selv. Han ristet på hodet, som om han fant ord nytteløse, og mumlet: "Jeg er glad i ham. Det er sånn han er, og iblant skinner det liksom igjennom. Men glad i ham er jeg, enten det er sånn eller slik".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Why, I feel all thin, sort of stretched, if you know what I mean: like butter that has been scraped over too much bread.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

But no living man am I! You look upon a woman. Eowyn I am, Eomund's daughter. You stand between me and my lord and kin. Begone, if you be not deathless! For living or dark undead, I will smite you, if you touch him.

- Eowyn av Rohan -

Godt sagt! (4) Varsle Svar

At the hill's foot Frodo found Aragorn, standing still and silent as a tree; but in his hand was a small golden bloom of elanor, and a light was in his eyes. He was wrapped in some fair memory: and as Frodo looked at him he knew that he beheld things as they once had been in this same place. For the grim years were removed from the face of Aragorn, and he seemed clothed in white, a young lord tall and fair; and he spoke words in the Elvish tongue to one whom Frodo could not see. Arwen vanimelda, namarië! he said, and then he drew a breath, and returning out of his thought he looked at Frodo and smiled.

"Here is the heart of Elvendom on earth," he said, "and here my heart dwells ever, unless there be a light beyond the dark roads that we still must tread, you and I. Come with me!" And taking Frodo's hand in his, he left the hill of Cerin Amroth and came there never agains as a living man.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

`I daresay,' said Sam. 'But where have you been to – sneaking off and sneaking back, you old villain? '

`Sneaking, sneaking!' Gollum hissed. 'Hobbits always so polite, yes. O nice hobbits! Sméagol brings them up secret ways that nobody else could find. Tired he is, thirsty he is, yes thirsty; and he guides them and he searches for paths, and they say sneak, sneak. Very nice friends, O yes my precious, very nice.'

Sam felt a bit remorseful, though not more trustful. 'Sorry.' he said. 'I'm sorry, but you startled me out of my sleep. But where have you been to? '

`Sneaking,' said Gollum, and the green glint did not leave his eyes.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

He wondered what the man's name was and where he came from; and if he was really evil of heart, or what lies or threats had led him on the long march from his home; and if he would not really rather have stayed there in peace

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sist sett

RisRosOgKlagingKjell F TislevollNora FjelliHarald KSynnøve H HoelLeseberta_23Ellen E. MartolEivind  VaksvikRune U. FurbergMarteJarmo LarsenRonnyLailaKirsten LundReadninggirl30Marit HøvdeVannflaskeMonica CarlsenEster SPiippokattaDemeterTor-Arne JensenKarin  JensenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudKaren RamsvikPer LundVibekeKristineBjørg Marit TinholtTine VictoriaInger-LiseSolingar hSiv ÅrdalLibris50NorahTone SundlandTanteMamieIngeborg GStig T