Bokelskere.no

Personlig tenker jeg at framtida er en skjebne jeg helst ikke vil ha

Dette siste sier hun i en såkalt entusiastisk tone. Eller vent, hun sier alt i en entusiastisk tone. Det er vel bare sånn hun er. ‘Ja’, sier jeg, heller tonløst. Hun er en jente i livets vår. Personlig vil jeg heller si at jeg er i livets høst. Og det vil jeg vel alltid være

Ubrent barn løper rett inn i ilden

Jeg blir nødt til å se det i øynene.
Jeg holder på å bli gammel.
Snart fyller jeg 20. Å være 20 er noe helt annet enn å være 19.
Furene begynner å synes.
Jeg forstår det selvfølgelig, jeg er tross alt ikke dum.
Jeg er rett og slett for stygg til å gå ut

Det er jo mange som snakker om ting som at 'ærlighet varer lengst' og at man må være 110% seg sjæl og sånne ting, men det er på ingen måte sant. Dette forsto jeg for svært lenge siden. Jeg hadde nemlig en periode på cirka en uke i banrodmmen da jeg var helt og fullt meg selv, 150% faktisk, og det var absolutt ingen som likte meg

Kunder har alltid vært et slit for de fleste businesser. Et såkalt drawback.

Jeg egner meg ikke til arbeidslivet, mamma, det er bare det.

Alle vet det er pinlig å be fremmede om hjelp, så jeg bare fortsetter å gå framover i vill panikk og later som ingenting.

For man flytter hjerne til Oslo eller andre byer av en grunn. Og grunnen er at man skal gjøre noe. Noe samfunnsnyttig. Eller kanskje heller egennyttig.

"Unge mennesker skal liksom bygge opp livet sitt. De skal få seg utdanning. Eller de skal tjene penger. Spare penger. Komme seg inn på boligmarkedet. Få seg en bedre halvdel for å komme seg inn på boligmarkedet sammen med. Tenke fremover. Sånne ting. "