Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 3 av 3 sitater

Det er noe rart med sult. Den går i faser. Først er du så sulten at du tror du skal besvime. Magen er et eneste stort kjøleskap; lyset er på, døra er åpen, men det er tomt. Så går den fasen over, og det blir bedre. Du tenker ikke på langt nær så mye på mat, og tanken på mat gjør deg faktisk litt kvalm. Du kan holde det gående ganske lenge når du er på det stadiet.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

“I remembered the poem Robyn had in her bedroom at Wirrawee, the one about the person saying how when she looked back along the beach she saw two sets of footprints, hers and God’s, except at the tough times, when there was only one set of footprints. And she says to God, “How come at the times when I most needed you, you weren’t there”? And God answers, “My child, I was there. Those footprints were mine; I made them when I carried you”. When I’d first read the poem I’d thought it was nice, but that was all. It was only now, when I needed it, that the poem became important to me. During the time I spent in the cell, that poem became about the most important possession I had.” (Chapter 23)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hadde jeg tilbrakt min siste ettermiddag med å prøve å huske teksten til "Bananer in pyjamas?"

  • Ellie
Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Åsmund ÅdnøyBeathe SolbergJulie StensethPiippokattaElisabeth SveeIreneleserKirsten LundAstrid Terese Bjorland SkjeggerudNinaHarald KLinda NyrudStein KippersundBjørg Marit TinholtMonica CarlsenTurid KjendlieTheaTanteMamieEllen E. MartolBård StøreRolf IngemundsenFindusSolveigBertyHilde Merete GjessingBjørg RistvedtSolDolly DuckTonesen81Pi_MesongretemorEivind  VaksvikLars MæhlumBur1LailaAvaLilleviArveLeseberta_23Akima MontgomeryTrude Jensen