Bokelskere.no

Den virkelige nyheten er det som ikke eldes, til tross for tidens gang.

Teritualet er denne presise gjentagelsen av de samme bevegelsene og den samme nytelsen, denne tilgangen til enkle, ekte og raffinerte sansninger, denne tillatelsen alle får for en billig penge til å bli en smakens aristokrat, for teen er de rikes drikk så vel som de fattiges. Teritualet har den fabelaktige egenskapen at det slår en bresje av rolig, verdig harmoni gjennom livets absurditet.

De rike tror at småfolk opplever menneskelige følelser mindre intenst og mer likegyldig, kanskje fordi livet deres er så fortynnet, så blottet for pengenes og forbindelsenes oksygentilførsel.
Ettersom vi var portnere, virket det som et etablert faktum at døden for oss var en slags selvfølgelig del av tingenes gang, mens den for de velstående ville ha iført seg urettferdighetens og tragediens klær.

Om jeg er fattig av navn, stilling og utseende, er jeg en ubeseiret gudinne i min egen forståelse.

Den som er fattig, stygg og dessuten intelligent, er i vårt samfunn dømt til en dyster, desillusjonert tilværelse som der er best å tilpasse seg tidlig. Skjønnheten blir tilgitt alt, selv at den er vulgær. Intelligens fremstår ikke lenger som en rettferdig kompensasjon for ting, som en justering naturen tilbyr sine minst begunstigede barn, men som et overflødig leketøy som øker juvelens verdi. Hesligheten, derimot, er skyldig på forhånd, og denne tragiske skjebnen var jeg henvist til med desto større smerte fordi jeg slett ikke var dum.

Er det slik det er å føle seg naken? Selv når alle klær er fjernet fra kroppen, forblir sinnet fylt til trengsel av pynt. Men herr Ozus invitasjon gir meg en følelse av av den totale nakenheten som utelukkende er sjelens nakenhet, og som nå, omgitt av snøflakenes stråleglans, føles som en deilig svie i hjertet. Jeg ser på ham. Og så kaster jeg meg ut i utenom-tidens svarte, dype, iskalde og utsøkte vann.

For din skyld vil jeg nemlig heretter gå på jakt etter alltidene midt i aldriet. Skjønnheten i denne verden.

Noe må ta slutt, noe må begynne.

Det er kanskje slik det er å være levende: å jakte på øyeblikk som dør.

Det får fortreffelighetsfølelsen til å springe frem, følelsen av at det var slik det måtte arrangeres.