Bokelskere.no

I mange situasjoner er vi selv vår strengeste dommer.

Petter er tjueåtte år, men har ennå aldri fått føle seg som et uansvarlig barn. Pappa må holdes i godt humør, mamma må få hjelp og sympati.

Iblant synes det presten som om biologien har svar på nesten alt som skjer i menneskelivet, men puberteten er det ingen forklaring på. Man kan forstå viktigheten av frigjøring og utviklingen av en selvstendig personlighet,men hvorfor må perioden være så lang og ønsket om avstand så sterkt? Hvorfor må mennesket forkaste nytten av læring og aktivt motsette seg ervervelse av kunnskap i de årene da det faller aller lettest å nyttiggjøre seg undervisning? Og hvorfor ser mennesket på seg selv som aller mest håpløs, stygg og bedrøvelig når det er i sin mest slående alder? Hvilken hensikt har naturen med puberteten, som er like grusom som døden?

Den som har sett forandringen i et landskap når en båt kommer inn i synsfeltet, kan aldri være med på at ett enkelt menneskeliv er uten betydning. Det ligger slik en fred over vann og land. Folk lar blikket gli over havneviken, hviler øyet og ser bort. Det er som det alltid er. I alle bryst lengter man etter noe annet, og alt vi lengter etter, kommer med båt.