Bokelskere.no

Da hun (Hanne Dahl) ga ut sin første bok, "Vannliljen" var det en del som spurte: "Er dette mulig? Det må være fantasi" De fleste glemmer imidlertid at at ingen fantasiroman kan greie å beskrive fysisk og psykisk vold slik den opptrer i virkeligheten. (Sitat - Bjarne Staalstrøm - klinisk/pastoral sjelesørger/psykoterapeut/forfatter)

Det ser ut til at vi fortsatt har et stykke å gå når det gjelder å få oversikt over ondskapen i vårt lille, snille land. Og hvor går grensen for hva vi er villige til, eller orker, å tro foregår i vårt samfunn - ikke bare i Belgia, Østerrike og andre land ? ( Sitat - Ånen Nøding, spesialist i klinisk psykologi).

Det finnes råtne epler på alle epletrær, men det er ikke trærne det er noe galt med. Det finnes råtne mennesker som skjuler seg i menigheter, men det er ikke kristentroen det er noe galt med. Men det er til hjelp for alle at ugresset oppdages og lukes vekk - også i Guds hage.

Det finnes ugress i de vakreste blomsterbed.

ALENE

På kanten av et stup

står en torturert barnesjel

og ser ned,

men helvete

har ingen bunn.

Følelsene må ha rom, et område med privat frihet. Et rom må ha vegger som fungerer som grenser. En vegg må ha en dør slik at også en grense kan passeres, men da må døra ha lås, for det er vi, og bare vi som bestemmer hvem vi skal slippe helt inn. Noen slipper vi kanskje helt inn, noen kommer bare til døra, andre kommer bare såvidt inn i rommet og atter andre må pent holde seg utenfor rommet også. Vanskeligere er det ikke !

Håpets bobler brast og ble til ingenting. Men hva kommer etter ingenting?.

Hun hadde gått om bord med tanke på kjærlig, trofast livsseilas med en mann hun trodde skulle føre båten trygt gjennom alle livets farvann, ta vare på henne og barna, men ute på det åpne hav oppdaget hun at alt bare var svik. Og med sviket ble all menneskelighet skylt over bord; livet ble en båt og en skjebne, en uforutsigbar seilas innestengt i en liten skute på et stormfullt hav - uten noen havn i sikte.

Hun så ut av vinduet. Utenfor dalte julesnøen. Alt så fredelig ut. Det lyste fra vinduene rundt omkring - det så varmt og godt ut. Det gjorde det sikkert hos henne og Gjermund også. Så feil alt kunne se ut. Var det mye vondt bak de andre vinduene også, tro ?.

Hun hørte at radioen stod på. Igjen lød "Deilig er jorden" . Deilig er jorden ? Var den det?. Anna så ikke noe til deiligheten.