Bokelskere.no

Phiona syntes ikke det var skremmende å spille mot gutter, for hjemme var hun eneste jente. Mens hun holdt på å utvikle seg som spiller i begynnelsen, påvirket av mannlige motspillere, spilte hun for skjødesløst, angrep blindt uten særlig tanke på følgene, akkurat slik hun gjorde i slåsskamper i nabolaget. Hun ofret ofte avgjørende brikker i vågale forsøk på å kapre brikker så fort som mulig, selv når hun spilte svart - hvit starter alltid - hvor man normalt legger an en defensiv holdning i åpningen.

Jeg lærte at sjakk er veldig likt livet mitt," sier Phiona. "Hvis du gjør smarte trekk, kan du holde deg unna fare, men du vet at en dårlig beslutning kan bli din siste. Da jeg først begynte å spille, tapte jeg mange partier før guttene overtalte meg til å oppføre meg mer som en jente og spille rolig og tålmodig.

Jeg begynte å bli klar over at sjakk er det beste verktøyet for barn i slummen, sier Katende. "Jeg tror at når de spiller sjakk, kan de overføre prinsippene som brukes i spillet til sitt daglige liv. Med det samme motspilleren gjør et trekk, er det som om han utfordrer deg, og hele poenget er å tenke, "Hva kan jeg gjøre for å overvinne dette?" Det er akkurat det samme som de utfordringene de møter hver dag. De må tenke over hvordan de kan overvinne dem også. Jeg sa til dem at de aldri kan gi opp i et sjakkspill, aldri gi opp før de blir sjakk matt. Der er sjakkbrettet akkurat som livet. Der ligger magien i spillet.