Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Alle sa han var kommunist, de behandla han som en kommunist, så det var ikke så mye han fikk gjøre, men han var nok ikke kommunist. Han bare nekta å lakkere om den røde bilen.
Og nå var han død og kista hans senka i bakken bak den hvitmalte kirka på Mørk, og uansett hvor hardt han nekta, nekta han ikke hardt nok
-- Det er fru, ikke frøken.
-- Er du gift.
-- Ja, sa hun.
-- Er det derfor vi ikke kan dra til Skjetten.
-- Ja, sa hun.
-- I Sovjet fikk arbeiderne medaljer når de var skikkelig gode til å jobbe. På tredvetallet i hvert fall, fikk de medaljer. De beste fikk premie. Stakhanovprisen, het den.
-- Hvordan veit du det?
-- Jeg veit mye rart, jeg.
-- Det er sant, det gjør du jo. Men vi er imot Sovjet, er vi ikke det. Etter det som skjedde i forfjor.
-- Det er vi i hvert fall, sa Jim.
-- Da gir vi faen i de medaljene, sa Tommy. -- Vi greier oss uten.
Det var fint å kjøre en vei jeg ikke visste hvor hen den ville føre meg, og ned gjennom de mange svingene kjørte jeg like fint og i lav 50 forbi Nordby, hvor jeg heller aldri hadde vært, men hadde sett på et skilt hva stedet het, og synlig fra veien lå en flat helt nymalt stille skolebygning med vinduene mørke og tomme, ikke en unge å se noe sted, og det var ikke lørdag og det var ikke søndag, og dermed et mysterium hvorfor den var tom, men det var ikke vårt mysterium.
Jeg kjente i ansiktet at jeg fortsatt smilte, og da sluttet jeg med det.
Flere av de faste sto allerede langs rekkverket, de hadde stått her i ti år eller mer.
Et ansikt ser annerledes ut i virkeligheten enn når du ligger aleine i senga hjemme og prøver å hente det fram for ditt indre øye.