Bokelskere.no

Njaal heiste på skuldrene. Politimann. Det hørtes så barnslig ut nå, som noe en unge drømmer om. Politiførstebetjent, politietterforsker, eller bare etterforsker hørtes litt mer voksent ut, men Alexandra insisterte på å bruke ordet politimann. Det var aldri Njaals drøm. Ikke engang da han var femten år gammel og både pappa og storebror var politimenn. Naturlig nok så han opp til dem begge, men ikke på grunn av yrket deres. Da Njaal var atten, døde faren på jobb. Det skjedde ikke mens han forsøkte å avverge et ran eller under en høyastighetsforfølgelse, selv om det skjedde bak rattet på politibilen. Han var alene i den og hadde akkurat tatt imot to hamburgere, pommes frites, en liter cola og en stor firkløver til dessert fra en snackbar på Minde i Bergen. Han satte fra seg maten i det tomme setet på passasjersiden, og klarte akkurat å løsne bilen så den rolig trillet noen meter før hodet hans datt forover og aktiverte hornet. Hjertestans.

Gaten hadde en gang i tiden vært preget av kirker og bordeller.