Bokelskere.no

Gjorde lykke en dum?

Hvorfor var han trist? Kanskje fordi han så moren døde. Fordi verden tok seg så skuffende ut straks man forstod hvor tynt dens stoff var, hvor gorvmasket illusjonen og hvor amatørmessig sammensydd baksiden var. Fordi det bare var hemmelighold og glemsel som gjor det utholdelig. Fordi man ikke holdt det ut uten søvnen, som rev en ut av virkeligheten hver dag. Ikke å kunne se bort var tristhet. Å være våken var tristhet. Å erkjenne, stakkars Bartels, var fortvilelse. Hvorfor Bartels? Fordi tiden stadig gikk.

I dette øyeblikket skjønte han at ingen ønsket å bruke forstanden. Mennesker ville ha ro. De ville spise og sove, og de ville at man skulle være hyggelig mot dem. Tenke ville de ikke.

Man gifter seg bare når man ikke har noe vesentlig fore i livet.

Gauss begynte å snakke om tilfeldigheten, all kunnskaps fiende, som han alltid hadde villet beseire.På nært hold så man den uendelig fine kausalveven bak enhver begivenhet. Gikk man langt nok tilbake åpenbarte de store mønsterne seg. Frihet og tilfeldighet var et spørsmål om middels distanse, et spørsmål om avstand. Forstod han?

Treet var kjempestort og vel flere tusen år gammelt. Det hadde vært her allerede før spanjolene og før de gamle folkeslagene. Det hadde vært her før Kristus og Buddha, Platon og Tamerlan. Humboldt lyttet til uret sitt. Slik det, tikkende, bar tiden i seg, holdt dette treet tiden tilbake: en klippe som tidens strøm ble brutt mot. Humboldt berørte den sprukne stammen. Langt oppe delte grenene seg, kvitringen fra hundrevis av fugler gjennomtrengte luften. Ømt klappet han barken. Alt døde, alle mennesker, alle dyr, hele tiden. Bare ikke én.

Det var underlig og urettferdig, sa Gauss, virkelig et eksempel på eksistensens ynkelige tilfeldighet, at man var født i en bestemt tid og bundet til den. Det skaffet en en usømmelig fordel overfor fortiden og gjorde en til klovn for fremtiden.

Å eldes, det var ikke noe tragisk. Det var latterlig.

Melankoli omga han som fin tåke. Han hadde sett for mye, sa han.

En ulykke, sa han til sin datter, at du er så stygg og at han allerede har en kone!