Bokelskere.no

Amal, I believe that most Americans do not love as we do. It is not for any inherent deficiency or superiority in them. They live in the safe, shallow parts that rarely push human emotions into the depths where we dwell. (...). Israeli occupation exposes us very young to the extremes of our own emotions, until we cannot feel except in the extreme. The roots of our grief coil so deeply into loss that death has come to live with us like a family member who makes you happy by avoiding you, but who is still one of the family. Our anger is a rage that Westerners cannot understand. Our sadness can make the stones weep. And the way we love is no exception, Amal.

They´ve taken everything, Amal. And still they take more. I can´t sit by and watch helplessly any longer. Please, little sis, forgive me for leaving. I´m going to fight. It´s my only choice. They have scripted lives for us that are but extended death sentences, a living death. I won´t live their script.

In a moment, David stood over Yousef´s bed. (...) Less than six inches separated their bodies, and in that space fit nearly twenty years, a war, two religions, a holocaust, the Nakbe, two mothers, two fathers, a scar, and a secret with wings flapping in the slow butterfly way.

Kjærlighet er ikke forenlig med bedrag.

Deres barn er ikke deres barn. De er Livets sønner og døtre med egne lengsler. De kommer gjennom dere, men ikke fra dere. Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere ikke. Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres tanker. For de har egne tanker. Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres sjeler. For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke kan besøke, selv ikke i deres drømmer. Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få dem til å ligne dere.

"Hvor glad er du i meg?" "Min kjærlighet er like stor som havet og alle dets fisker. Like stor som himmelen og alle dens fugler. Like stor som jorden og alle dens trær." "Hva med universet og alle planetene? Du glemte den biten." "Jeg har ikke kommet til det ennå. Vær tolmodig," sa han og pattet på pipen. Han blåste ut røyk: "Og min kjærlighet til deg er større enn universet og alle dets planeter."

Det var beretningen om en familie fra en liten, ukjent landsby, som en dag ble hjemsøkt av en historie som ikke var deres egen, og som for alltid skulle bli fanget mellom røtter og jord. Det var en saga om krig, om krigens kulde, branner og isnende brann. Om vill kjærlighet og en selvmordsbomber. Om en jente som rømte fra sin skjebne ved å bli et ord tømt for mening. Om voksne barn som lette gjennom galskapen for å finne sin plass.

For hvis livet hadde lært henne noe, var det at legedom og fred ikke kan vinnes uten en erkjennelse av det gale som er blitt gjort.

Amals historie er både vakker og grusom. Den handler om stjålet barndom, om å være mor under umenneskelige forhold, om knuste drømmer og om tap - men mest om alt om forsoning og kjærlighet.

Noen ganger kan en bok forandre folks måte å tenke på. Morgen i Jenin er en slik bok.