Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 1 av 1 sitater

Helvetet

Når vi er barn, er helvetet berre eit namn på djevelen i munnen på foreldra våre. Seinare blir bildet meir ugreitt, og vi ligg og vrir oss i senga gjennom endelause tenårsnetter mens vi prøver å sløkkje dei sviande logane rundt oss – fantasiens logar! Endå seinare, når vi ikkje lenger ser oss i spegelen fordi ansiktet vårt har begynt å minne om djevelen sjøl, blir førestellinga om helvete meir ei intellektuell frykt og ei frykt vi prøver å berge oss unna gjennom å beskrive ho. Når alderdommen er nådd, er helvetet så nær at vi aksepterer det som eit nødvendig vonde, vi er til og med litt spente på pinslene. Og endå seinare (no slår eldtungene verkeleg opp rundt oss) ligg vi der og brenn og tar til å ane at vi kanskje kunne venje oss til klimaet. Etter tusen år spør ein djevel med dystert oppsyn om vi framleis lir ille. Vi svarer at det er spørsmål mykje meir om rutine enn om liding. Til sist kjem dagen då vi kunne forlate helvetet, men energisk avviser tilbodet. For kven vil gi slepp på ein kjær vane?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Mats L.Bjørn BakkenStine AskeMaikenLene Regine KjølaasMonica CarlsenAtmanIngunn ØvrebøSolveigmoiraLeseaaseIdaAnjaNabodamaMarit HåverstadMartinenQi AisvarteperPangLeserBentMarianne  SkageTherese HolmLibraritas vIna Elisabeth Bøgh VigreKay NilsenErlend Risvik PaulsenK. H.Julie StensethIngunn StuhamreTine SundalTorill Elisabeth RevheimInger-LisemarithcThomas KlakeggSilje BorvikSilje HvalstadLesevimsaJohnny OlsenBabynemi