Bokelskere.no

Og den sjokkartede baken hennes, som nærmest tok av utover fra lårenes toppunkt, før den etter en lang oppadstrebende bane rundt halve jordkloden fant veien inn igjen til det nederste partiet av ryggen hennes, en sånn rumpe koster sine aerobictimer. (...) men det skal ikke mer en ett år til, med tv-titting og hjemmekos i sofaen, før en slik rumpe blir en uformelig låvedør, noe massivt, ugjennomtrengelig, noe man stanser opp i køen på Meny for å betrakte, ikke med seksuell interesse, men i en slags meditasjon over noe primitivt, en tanke vi har glemt, et indre syn, noe vi vet i kroppen, noe om at bæreren av slike abnorme bakdeler formidler arvestoffet videre slik at menneskeheten kan fortsette.

Kanskje møtte de en mann som likte tjukke kvinnfolk, en slik som jeg, som hadde evnen til å fryde seg over disse oppblåste anatomiplansjene som veltet seg utover sine breddegrader...

Jeg består ikke lenger av kjøtt og blod og erogene soner, tenkte jeg. Fra nå av er jeg 100 prosent tweed.

Ens egen kropp er et argument for fagets relevans.