Bokelskere.no

"Hvis menneskets hjerne var så enkel at vi kunne forstå den, da ville vi vært så dumme at vi ikke forstod den likevel."

• Vi må skille mellom det filosofiske spørsmålet om det finnes en Gud og individets forhold til det samme spørsmålet. Overfor sånne spørsmål står hvert eneste menneske helt alene. Slike viktige spørsmål kan vi dessuten bare nærme oss ved tro.

• For Hegel var historien som et elveløp. Hver minste lille bevegelse i vannet på et gitt punkt i elven er i virkeligheten bestemt av vannets fall og vannets virvler lenger oppe i elven. Men den er også bestemt av hvilke steiner og buktinger som er i elven akkurat der du står og betrakter den.

-Hvis du leser en roman - for eksempel "Viktoria" av Knut Hamsun. - Den har jeg faktisk lest... - Får du ikke da en slags kunnskap om forfatteren bare ved å lese romanen han har skrevet? - Jeg kan iallfall gå ut fra at det er en forfatter som har skrevet boken. - kan du vite noe mer om ham? - Han har et ganske romantisk syn på kjærligheten. - Når du leser romanen - som er Hamsuns skaperverk - da får du altså et slags innblikk i Hamsuns natur også. Men du kan ikke vente å finne personlige opplysninger om forfatteren. Kan du for eksempel lese ut av "Viktoria" hvor gammel forfatteren var da han skrev den, hvor han bodde eller for ekesmpel hvor mange barn han hadde? - Selvfølgelig ikke. - Men slike opplysninger kan du finne i en biografi om Knut Hamsun. Bare i en slik biografi - eller selvbiografi - får du stifte nærmere bekjentskap med forfatterens person. - ja, sånn er det. - Omtrent slik er forholdet mellom Guds skaperverk og Bibelen også. Bare ved å gå omkring i naturen kan vi erkjenne at det finnes en Gud. Vi kan saktens se at han er glad i blomster og dyr også, ellers ville han vel ikke skapt dem. Men opplysninger om Guds person møter vi bare i Bibelen - eller altså Guds "selvbiografi". - Det var et lurt eksempel.

Avsnitt!

Det var en gang en russisk astronaut og en russisk hjernespesialist som diskuterte religion. Hjerneforskeren var kristen, men det var ikke astronauten. «Jeg har mange ganger vært ute i verdensrommet,» skrøt astronauten, «men jeg har aldri sett hverken Gud eller engler.» «Og jeg har operert mange kloke hjerner,» svarte hjerneforskeren. «Men jeg har aldri sett en eneste tanke.»

Hvorfor tror du Thomas og mamma reagerer så forskjellig? Det har med vane å gjøre. (Noter deg det!) Mamma har lært at mennekser ikke kan fly. Det har ikke Thomas. Han er fortsatt usikker på hva som går an og hva som ikke går an i denne verden.

Ganske visst ville Thomas være forundret, men det er han rett som det er. Pappa gjør så mye rart likevel at dette med en liten flytur over frokostbordet ikke forandrer noe særlig i hans øyne.

Sofie forsto at filosofen hadde rett. De voksne tok verden for gitt. En gang for alle hadde de lullet seg inn i hverdagslivets tornerosesøvn.

-Mamma-synes du ikke at det er rart å leve? begynte hun. Moren ble så forfjamset at hun ikke visste hva hun skulle svare. Som regel satt Sofie og gjorde leksene når hun kom hjem. -Tja, sa hun. -Iblant så.

-Iblant? Jeg mener-synes du ikke det er rart at det i det hele tatt finnes en verden?

-Neimen Sofie da, du må ikke snakke sånn.