Bokelskere.no

Karl Marx? The Smiths? Hvorfor klarer vi ikke å ha et vanlig liv? Hvorfor har det blitt sånn som dette? Hvorfor klarer vi ikke å slippe bort fra oss selv? Jeg har kjent deg siden 1988. Du kjente meg fra jeg var en fjør. Det var vind omkring oss. Vi sprakk mot solen. Husker du det? Alt var vårt. Alt var nå. Blått lys, kjølig regn, ublid natt, rød tur: Vi er eldre.

Gråt han? Sto han der og gråt? Helge Ombo, med tårer i øynene?

Jeg har kjent deg så lenge, Helge, hvisket det inne i ham. Hvor har det blitt av oss? Hva i all verden er det vi holder på med? Karl Marx? The Smiths? Hvorfor klarer vi ikke å ha et vanlig liv? Hvorfor har det blitt sånn som dette? Hvorfor klarer vi ikke å slippe bort fra oss selv? Jeg har kjent deg siden 1988. Du kjente meg fra jeg var en fjør. Det var vind omkring oss. Vi sprakk mot solen. Husker du det?. Alt var vårt. Alt var nå. Blått lys, kjølig regn, ublid natt, rød tur: vi er eldre.

Jarle samlet knærne og gjorde en lett feminin bevegelse med underlivet, det gikk en ørliten knekk over de femogtredeve år gamle hoftene, og i noen sekunder lignet han en and.

Jarle lukket øynene. Han lukket øynene, og han ønsket å forsvinne, for det er sant, helt sant, at alle fedre har jordens vakreste døtre.