Bokelskere.no

De døde klager ikke, de døde har det bra, de. Det er vi andre som skal holde det gående, overleve, sette mursteinene på plass igjen.

Denne krigen er i ferd med å avsluttes, i alle fall hva nyhetsdekningen angår.

Hva om jeg ikke vil videre? Hvorfor skal man alltid videre? Kanskje jeg bare vil bli hvor jeg er.

Vel, der har du London. Skryte av en gigantisk klokke. Alle innbyggerne med lutende nakker, klar over at tiden går fra dem.

Jeg har hatt mye tid til å tenke i det siste. Men for lite å tenke på. Jeg har vært utenlands, jeg har tenkt på sigaretter. Og som alle andre som tenker lenge nok på et eller annet, har også jeg kommer fram til at det ligger en metafor for livet i alt rundt meg. Sigarettene. Og livet? Samme sak. Ting blir ikke bra til slutt. Det som venter deg lenger nede i bakken, bak neste ås, ved enden av den helvetes regnbuen er ikke godt. Det er bare farlig.

PASCAL:
Men likevel… dette er et bilde du ikke kan fremkalle.

ALAN:
Fordi?

PASCAL:
Fordi du mangler en ingrediens.

ALAN:
Og det er?

PASCAL:
Forståelsen av at du kunne vært meg, allerede i morgen.

Og hver tirsdag regner det, bare for forandringens skyld.

Hvorfor ender ikke verden? Jeg venter bare på at verden skal gå under, men den gjør ikke det, det er det som gjør meg så forbanna.