Bokelskere.no

Detektiven smilte.
- Jeg er i grunnen meget av en lyriker, sa han, - en lyriker i redsler.

-- Man tror ikke på meg. Jeg har vært hos presten og fortalt mange underlige opplevelser jeg har hatt både på sjøen og i land. Jeg har vært hos skolemesteren også. Men de har bare smilt av meg og sagt at jeg har en livlig fantasi. Men nu, tenkte jeg, nu kunne du kanskje få rett, når du har en hovedstadsmann og en belest mann på din side, Ja, for De har jo hørt jernvognen, har De ikke?

Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.

Jeg er i grunnen meget av en lyriker, sa han, en lyriker i redsler.

Himmelen der henne i øst var ikke lenger himmel, men en avgrunn av lys inn mot uante og fjerne verdener, en vold av skyer ble sprengt ut fra horisonten, og skyene ble til en fantastisk vandring av underlige dyr med flammer i mankene og ildmørje under de vingede hovene, en tumlende horde, som solen tøylet med sine blinkende stråler; det var dagens gylne forspann. Så rullet selve solen med stor larm opp av horisonten.

-Unnskyld, sa han, -jeg er kanskje litt hjerteløs, men det er nu engang min natur og jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg kan se at Deres fingrer skjelver, gaffelen klirrer mot tallerkenen. Jeg så en rykning i Deres ansikt da jeg talte om blodet. Det interesserer meg å legge merke til, hvordan uhyggen griper enkelte mennesker og litt efter litt knekker dem fullstendig.