Bokelskere.no

Vi våkner tidsnok opp på bunnen av en mørk sjakt og skjønner at det snart er forbi, med tusen ugjorte gjerninger i minnet og hundre uoppfylte lengsler i kroppen. Ja, det er rett og slett ikke tid nok til å gå sjaskete kledt. Kjenn dødens kalde hånd rundt ankelen deres. Vit at dere snart går til grunne. Pynt dere for hverandre, mennesker, før det er for sent! For deres egen og alle andres skyld: Pynt dere, før dere dør!

Man begynner med å finne virkemidlene, eller utvikle stilen, dernest bivåner tekstens elementer ordne seg i en rekkefølge, for til sist å finne ut av hva i helvete det egentlig er snakk om.

Sannheten er de opplysninger om virkeligheten du trenger for å nå målet med det arbeidet du har gitt deg i kast med, eller i overført betydning: det livet du har bestemt deg for - eller er tvunget til - å leve. Alt det andre kan det være det samme med. Sagt på en annen måte: Jorda er flat. Inntil den dagen du skal foreta deg noe som forutsetter kunnskapen om at den ikke er det.

Det er historien om hvordan tungsinnet man trodde man var alene om, liksom ved en livredningsaksjon man ikke visste at man behøvde, finner frem til det store tungsinnet der ute og dermed trer inn i en sammenheng der alt dette kan artikuleres.

Den frihet som ikke er skremmende, som ikke rommer en risiko for nederlag, utstøtelse og enomhet, er ingen frihet, det er i tilfelle bare en frihet som aldri har vært truet, som vi aldri har vært forhindret fra å nyte godt av, sagt på en annen måte: en frihet vi tar for gitt, sagt på en tredje måte: ingen frihet.

For all litteratur sikter mot å anskueliggjøre skjønnhet.

På et eller annet plan gjør all litteratur det.