Bokelskere.no

Beasts of England, beasts of Ireland,
Beasts of every land and clime,
Hearken to my joyful tidings
Of the golden future time.

Soon or late the day is coming,
Tyrant Man shall be o'erthrown,
And the fruitful fields of England
Shall be trod by beasts alone.

Rings shall vanish from our noses,
And the harness from our back,
Bit and spur shall rust forever,
Cruel whips no more shall crack.

Riches more than mind can picture,
Wheat and barley, oats and hay,
Clover, beans and mangel-wurzels
Shall be ours upon that day.

Bright will shine the fields of England,
Purer shall its waters be,
Sweeter yet shall blow its breezes
On the day that sets us free.

For that day we all must labour,
Though we die before it break;
Cows and horses, geese and turkeys,
All must toil for freedom's sake.

Beasts of England, beasts of Ireland,
Beasts of every land and clime,
Hearken well and spread my tidings
Of the golden future time.

Flere dager i strekk hadde ikke dyrene annet å spise en halm og fôrbeter. De så ut til å stå ansikt til ansikt med sultedøden. Det var av størst viktighet å skjule denne kjennsgjerningen for utenverdenen.

Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre.

There was the same hearty cheering as before, and the mugs were emptied to the dregs. But as the animals outside gazed at the scene, it seemed to them that some strange thing was happening. What was it that had altered in the faces of the pigs? Clover's old dim eyes flitted from one face to another. Some of them had five chins, some had four, some had three. But what was it that seemed to be melting and changing? (...)

Twelve voices were shouting in anger, and they were all alike. No question, now, what had happened to the faces of the pigs. The creatures outside looked from pig to man, and from man to pig, and from pig to man again: but already it was impossible to say which was which.

På en eller annen måte virket det som om gården var blitt rikere uten at dyra selv var blitt rikere - unntatt grisene og hundene, selvfølgelig.

Nå som Snøball var ute av veien, kunne planen fullføres uten hans innblanding. Dette kalte man taktikk, sa Skrikhals. Han gjentok flere ganger: "Taktikk, kamerater, taktikk!" mens han hoppet rundt, viftet med halen og lo muntert. Dyra var ikke sikker på hva ordet betydde, men Skrikhals snakket så overbevisende, og de tre hundene som tilfeldigvis var med ham, knurret så truende, at de godtok forklaringen hans uten flere spørsmål.

Sitert fra Wikipedia; " Boken åpner med at dyrene har rådsmøte, en av grisene, Old Major, holder tale om hvordan alle dyrene på gården som alle er like mye verdt må stå sammen mot menneskene. Grisene, som av de andre dyrene er holdt for å være veldig intelligente og derfor respekterte, leder møtet. Dyrene har flere slike møter i løpet av de neste månedene. Old Majors tale egger til revolusjon blant dyrene på gården. De kaller idelogien deres for dyrismen (animalism), som kan sammenlignes med Marx' og Engels' kommunisme. Revolusjonen kommer og dyrene tar over Manor Farm, som etter dette blir kalt Dyregården (Animal Farm). Utover i boken blir det utviklet et sterkt skille mellom grisene og de andre dyrene. Dette rettferdiggjøres av grisene ved å hevde at «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre». Etterhvert opptrer grisene som menneskeliknende ledere, og ideologien de begynte med blir glemt."

Denne boken er like aktuell i dag som da den ble skrevet. Det var kanskje i utgangspunktet ment å beskrive kommunismens framvekst, men beskriver i virkeligheten en tidløs prosess, der en ideologi oppslukes av en annen, og begynner på grasrotnivå. Vi ser mange tendenser i dagens Norge og må bare spørre oss selv hvilke tendenser som er mest framtredende. I Norge er den ideologiske bevegelsen tydelig på vei mot venstre,
og den mer og mer vanlige benevnelsen på politiske/religiøse og sosiale kritikere av den venstrepolitiske bevegelsen i samfunnet, er ordet "høyreekstremisme" ? TV og Media spiller en meget aktiv rolle i dagens "Farm" både overfor barn, og voksne...bare til ettertanke

”Kamerater,” ropte han. ”Jeg håper dere ikke tror at vi griser gjør dette i selvgodhet eller til egen fordel? I virkeligheten misliker mange av oss melk og epler. Jeg liker det ikke selv. Vår eneste hensikt med å spise dette er å bevare vår helse. Melk og epler – og dette er bevist av Vitenskapen, kamerater – inneholder stoffer som er helt nødvendige for grisers velvære. Vi griser er åndsarbeidere. Hele ledelsen og organisasjonen av gården hviler på oss. Dag og natt vokter vi over deres velferd. Det er for deres skyld at vi drikker denne melken og spiser disse eplene. Vet dere hva som skjer hvis vi griser ikke gjør vår plikt? Jones ville komme tilbake! Ja, Jones ville komme tilbake! Jeg er sikker på, kamerater,” skrek Skrikhals, mens han hoppet fram og tilbake og viftet med halen. ”Jeg er sikker på at det ikke er en av dere som vil ha Jones tilbake?”

Four legs good, two legs BETTER!

Four legs good, two legs bad!