Bokelskere.no

Bestemor hadde en regel om at jaktvåpen kunne henge i stua, men krigsvåpen skulle ikke stå framme.

Du er ikke soldat før du har kommet hjem. Da ser du at bare en veteran kan forstå seg på en veteran. Vanlige folk vil ikke høre på deg. De synes du sutrer og at det er et ork å ha deg i hus. Når du går ut blant folk og er halvveis i å fortelle om det du har opplevd, rett før du tror folk hører såpass på deg at du kan beskrive hodene på stake, prater en kar innpå om en øvelse på Trandum hvor det var 25 minus og et psyko troppsbefal likevel tukta ham til å barbere seg. Så kommer en annen dust med sitt minne om at han frøs litt på Jørstadmoen. Slik drar praten av sted, og de vil egentlig ikke høre på deg. De bare spør om du har skutt noen. Det evige gnålet. Du kommer til å høre det i ti år, Aksel. Har du skutt noen? Som om du er et tryne på TV og de har rett til å sette deg på en annen kanal når de går lei. Til slutt holder du kjeft. Hvis ingen skjønner hva du prater om, hvorfor prate?

Det var da det begynte å mette seg for noen. Ble ikke sagt høyt, men du kan tenke deg misunnelsen. Kom som muggsopp på ellers bra folk.

Snittkarakterene falt hos guttene fordi hun forstyrra konsentrasjonen. Ren magi. Og skarp som satan. Hun kom fra ei slekt som hadde produsert sanitetskvinner, rotaryformenn og langdryge 17.mai-talere i flere generasjoner.

...nøy deg med å si at jeg er en kar som ikke tåler å være hjemme og ikke får lov til å være ute.

Vår mann er faktisk på vei til varetektcella nå. Vi får såpass på ham at han bør kjøpe iPoden med den største harddisken.

Hva hendte med Iver? sa Aksel. Ikke så mye annet enn det som hender med folk. Iver passet bare ikke til det som hendte med ham.