Bokelskere.no

I årtusener har sjøfarende folk orientert seg etter stjernebildene. Etter hånden er de kommet ut over denne ufullkomne metoden, de har oppfunnet kompasset hvor nord angir seg selv ifølge sitt virkende kraftprinsipp. Og siden har sjøfolk funnet kursen i mørke natten på de fjerneste hav. Av samme art er det fremskritt vi må søke i etikken. Så lenge vi bare har de etiske utsagns moral å rette oss etter, seiler vi etter stjernene -- og selv om de lyser og tindrer aldri så klart, leder de oss bare mer eller mindre sikkert, og kan når som helst gli vekk bak skyer og skodde. I stormnatten lar de menneskeheten i stikken -- som vi opplever det nå. Men eier vi etikken som et logisk nødvendig prinsipp som kommer til klarhet i oss, så setter det inn en vidtgående etisk fordypelse av den enkelte og et stadig, etisk fremskritt for hele menneskeheten.

Den sanne etikk begynner der hvor ordene opphører.

Å herske er å være bundet til de mange, i likhet med det å være underkastet de mange, bare på en annen måte.

"Likevel bærer hans verk tydelige spor av pietisme;kantane- og pasjonstekstene er sterkt påvirket av den,i likhet med hele den religiøse poesien på begynnelsen av det attende århundre.Man ser det ut fra refleksjonene og det sentimentale vesen som Bachs liberettister var så vel bevandret i.Slik utstyrte motstanderen av pietismen sin musikk med pietistisk farget poesi og reddet den derved for all kommende tid."

All sann erkjennelse går over i opplevelse.

Anerkjennelsen som verden møtte orgel-og klavermesteren med, og som til syvende og sist bare gjaldt det utvendige og tidsmessige ved hans kunstneriske virksomhet, mottok han som noe selvfølgelig. Han ba ikke verden om anerkjennelse av det utidsmessige i sitt skapende arbeid, hvor han utalte det som beveget hans sjel. Det falt ham ikke engang inn at han skulle eller kunne forvente noe slikt fra den. Han gjorde ingenting for å gjøre sine kantater og pasjoner kjent, heller ingenting for å bevare dem. Det er ikke hans fortjeneste at de er kommet til oss.

Etikk er et ubegrenset ansvar overfor alt som lever.

Det logiske nødvendige etiske grunnprinsipp, som eier et innhold og som uavlatelig, levende og saklig brytes med virkeligheten, lyder: Hengivelse til livet av ærefrykt for livet.

Min hengivelse til den uendelige væren er min hengivelse til alle ytringer av det værende, som har behov for at jeg hengir meg til den og som jeg kan hengi meg til.

De som på en eller annen måte bringer vår etiske tenkning fremover, arbeider også på at det skal komme fred og velstand i verden.