Bokelskere.no

Likevel, selv når folk sultet hadde de råd til drikke og latter, sa Vati, spesielt når de sultet. Det var alltid gode dager for den som drev gjøn midt i armoden.

Gode mennesker gjenkjenner alltid godhet i andre, og respekterer den.

En føflekk heter på dansk modermærke. Fødselen rykkes gjennom begrepet nærmere kvinnen. På norsk tas sammenhengen som en selvfølge, det er moren som har født et barn med en flekk.

Ruby fikk springe til Anna. De hadde ikke lekt siden fredag. Hun ville spørre henne hvordan man fikk barn, og på hvilket tidspunkt man stanset, hvis man ønsket det ugjort. Men Anna visste ikke annet enn at det handlet om storker, slike som lå i enorme reir på høye tak ute på landet, med lange, skumle, røde nebb. - Det er vanskelig å stanse dem når de først flyr, sa Anna. De er jo kjempestore. Jeg tror ikke det går an å ombestemme seg, hvis barnet først er bestilt. - Sender de feil barn til feil mennesker tror du? - Kanskje. Hvis det er tåke og de ikke husker familiens navn. - De kommer jo på sykehuset. Babyene. Og man ser jo aldri storker i luften rundt sykehuset. - De kommer vel om natten. Inn av vinduet. - Og da er det for sent. Da er det gjort, sa Ruby.

Ruby skulle få sove på loftet. Faren bar en gammel divan opp fra kjelleren, hun frydet seg. Helt til hun fikk vite at en gutt ett år eldre enn henne, fra Fyn, også måtte ligge der oppe, på madrass foran divanen. Gutten het Gert. Han lå under teppene og pillet nese og blåste snørr ut i fingrene, og etterpå renset han tærne og beskrev i detalj hvor store biter han fant mellom dem. Og at de smakte som ost. Til slutt bet han negler en lang stund og spyttet hvite neglehalvmåner ut på gulvplankene.