Bokelskere.no

Selvfølgelig ville det være absurd å si at Concetta fremdeles elsket Tancredi. Evig kjærlighet varer noen få år, ikke femti.

...rikdommen hadde, som gammel vin. latt bunnfall av begjærlighet, påholdenhet, til og med forsiktighet, synke til bunns i fatet for bare å bevare gløden og fargen.

Og han ble sittende der, nedsunket i den store, ytre stillheten, i den forferdelige indre larmen.
(fra fyrstens død)

Han visste at hun alltid ville være og bli den vakre, dannede unge piken som hun nå var, en blykule om foten på en ektemann.

Igjen stod fyrsten overfor en av de sicilianske gåter; på denne hemmelighetsfulle øy hvor husene er stengte, og bøndene later som om de ikke vet veien til den landsbyen de bor i, og som en kan se der oppe på bakken fem minutter fra landsbyen, på denne øya er tilbakeholdenhet en myte, på tross av den demonstrative hemmelighetsfullhet den praler med.

Synet av to forelskede unge mennesker som danser sammen, blinde for hverandres feil, døve for skjebnens formaninger, fylt av illusjon at livets vei skulle bli glatt som gulvet i salen, uvitende skuespillere som en regissør lar resitere rollene til Romeo og Julie, mens han skjuler krypten og giften som allerede skimtes i manuskriptet.