Bokelskere.no

Kjønnslemlestelse av barn og unge kvinner framstår for meg som terror; brutaliteten og smerten er det vanskelig å sette seg inn i. Det er for meg noe av det verste du kan gjøre mot et annet menneske? Hvordan er det mulig at vi i vår opplyste tid kan skjære borte deler av kjønnsorganet for å frata deres seksualliv?

For meg var det hele tiden helt innlysende at det var omsorgsevnen som måtte ligge til grunn for om man kunne ha omsorg for barn, ikke hvilket kjønn man har.

Jeg er helt imot ubegrenset religionsfrihet. Religion må underlegges vårt felles lovverk, som alle andre institusjoner i samfunnet.

Selv om vi var unge, burde vi forstått at politikk ikke skapes gjennnom å søke enighet. Det er jo brytninger som er politikkens natur.

Hvis erfaring er den eneste kvalifikasjonen som skal til for å bli valgt inn på tinget , så har jo ikke ungdommen en mulighet [...]

Mange ganger har jeg tenkt på hvor viktig det er at det finnes slik gode hverdagsmennesker. De så at jeg ikke hadde det så godt hjemme, og derfor inviterte de meg med på sine ferier og lot meg være en av dem. For en varme og gjestfrihet!

En gang vi hadde idrettsdag på skolen, skulle vi hoppe høyde, og lista lå mye høyere enn det jeg normalt hadde mulighet til å klare. Så fokuserte jeg på lista og mobiliserte all konsentrasjon på å hoppe mange centimeter høyere enn jeg noen gang hadde vært i nærheten av. Jeg fokuserte så sterkt at det var som om usynlige hender hjalp meg og løftet meg over lista. Sånn har jeg hatt det noen ganger eller også, når problemene har virket for store. Da er det som om tankene mine hjelper meg videre, bare konsentrasjonen og ikke minst viljen er sterk nok.

All politikk handler om å gjøre samfunnet vårt bedre, og å hjelpe mennesker som av en eller annen grunn befinner seg på livets skyggeside.

Vi kan ikke tilby erfaring, men vi kan tilby noe nytt og spennende. Karita er ikke som politikere flest. Hun sier det hun mener, er hundre prosent lojal og bånn ærlig, og hun oser av politisk talent.

På denne tiden, omtrent da jeg begynte på skolen, begynte jeg å be til Gud. Og det hjalp å be. Bønnen ga meg styrke og trøst- Det var som en hånd kom og strøk meg over kinnet og ga meg ro. Å folde hendene og si "kjære Gud" ble den naturligste ting i verden. Jeg ber fortsatt, særlig når jeg har det vanskelig. Det sitter i meg fra jeg var liten. Jeg henter styrke fra bønn.