Bokelskere.no

Stakkars ord, dere strekker ikke til.

Vi opplever historie som en førstehåndserfaring, hendelser det vil bli fortalt og sunget sanger om i fremtiden. Men på nært hold brytes historien ned til alskens bekymringer, frykt og besvær. Historie er meget slitsomt.

Omtalt av allsidige Per Steinar Runde, her:

"En kvinne i Berlin" er dagboka til den tyske journalisten Marta Hillers
frå perioden 20. april til 22. juni 1945,
der ho fortel om massevaldtekter utført av sovjetiske soldatar
etter sluttkampane i Berlin.
Hennar overlevingsstrategi var å finne seg ein russisk offiser som "fast følgje"

"Studier tyder på at voldtekter i krig er spesielt brutale, og spesielt utbredt,
der det eksisterer et større kulturelt skille mellom okkupasjonsstyrkene
og sivilbefolkningen.
Denne teorien blir bekreftet av hendelsene under andre verdenskrig.
Franske kolonistyrker i Bayern var spesielt beryktet.

I følge C. Bielenberg, en engelsk kvinne som bodde i en landsby i nærheten av
Schwartzwald, hadde de marokkanske styrkene "voldtatt opp og ned langs dalen"
så fort de kom.
Senere ble de byttet ut med andre soldater fra Sahara,
som "kom om natten og omringet hvert eneste hus i landsbyen og voldtok jenter
og kvinner mellom 12 og 80".
I Tübingen ble jenter så unge som tolv år og kvinner så gamle som sytti
voldtatt av marokkanske soldater."

Mange av dei sovjetiske soldatane var ikkje etnisk russarar,
men kom frå sentralasiatiske sovjet-republikkar med annan etnisitet og kultur
enn tyskarane, slik at begge partar oppfatta kvarandre meir som framande.