Bokelskere.no

Daisy kunne ikke gi dekning for hans drømmer - skjønt det var ikke hennes feil. Det skyldtes bare hans illusjoners kolossale vitalitet. Hans ideal var noe hinsides henne, hinsides alt. Han hadde kastet seg ut i en skapende rus og bygd videre hele tiden, pyntet sin drøm med alle de skinnende fjær som kom flagrende forbi ham. All verdens skjønnhet og friskhet kan ikke komme opp imot det en mann kan bygge opp i sitt ensomme hjerte.

Bare tyve meter unna hadde en skikkelse revet seg løs fra skyggene rundt min nabos hus, og nå sto den der med hendene i lommen og så på stjernehimmelens hvite pepperkorn. Skikkelsens rolige bevegelser og måten den sto med føttene fast plantet i jorden på, syntes å tilkjennegi at det var Gatsby selv som var kommet ut for å fastslå hvor stor del av vår stjernehimmel som falt på hans part.

Jeg følte trang til å komme meg vekk og spasere østover gjennom parken i den bløte skumringen, men hver gang jeg forsøkte å gå, ble jeg innviklet i en eller annen hissig diskusjon, slik at jeg liksom ble trukket tilbake til stolen min av samtalens tråder.

[Frøken Baker] lå ganske urørlig med haken litt til værs, som om hun skulle balansere noe på den og være redd for å miste den. Det kan vel tenkes at hun oppfattet mitt nærvær, men hun tok iallfall ingen som helst notis av meg. Ja, det var bare så vidt jeg ikke mumlet en unnskyldning fordi jeg hadde forstyrret henne ved å komme inn.
[...]
Og iallfall beveget frøken Baker leppene, og hun sendte meg et ganske lite nikk. Men så skynde hun seg å legge hodet bakover igjen - gjenstanden som hun balanserte på hakken var tydeligvis begynt å vakle og det hadde gitt henne litt av et sjokk. På ny følte jeg trang til å be om unnskyldning. Jeg føler alltid en viss beundring når jeg treffer mennesker som viser at de har fullstendig nok med seg selv.

He knew that when he kissed this girl, and forever wed his unutterable visions to her perishable breath, his mind would never romp again like the mind of God. So he waited, listening for a moment longer to the tuning-fork that had been struck upon a star. Then he kissed her. At his lips’ touch she blossomed for him like a flower and the incarnation was complete.

"Så da bråtebrannrøk drev gjennom luften ,og klær som var hengt ut til tørk ,stivfrøs på snorene, bestemte jeg meg til å reise hjem".

"Det var noe vidunderlig mystisk ved dette huset, en anelse av soveværelser ovenpå som var vakrere og kjøligere enn alle andre soveværelser, av munter, ung morskap bortover de lange gangene, av romantikk som ikke var gammel og nedpakket i lavendel ,men ung og levende og duftende av årets nye biler og danseaftener som man ennå ikke hadde ryddet blomstene bort etter."

"Solstrålene trakk seg nølende vekk fra ansiktet hennes ,som barn når de må forlate en hyggelig gate ved solnedgang".

"En har meget større utbytte av livet når en ser på det gjennom et enkelt vindu enn gjennom alle".

" Og mens solen skinte og bladene vokste så fort frem på trærne som ting vokser på film når den kjøres ekstra fort ,ble jeg mer og mer overbevist om at livet begynte på ny den sommeren".