Klikk på en bok for å legge inn et sitat.

Viser 1 til 10 av 12 sitater

Hun følger et blått og ensomt spor. Det fører bort fra hverdag og virkelighet. Desværre fører det også tilbake, men da har man ialfald været borte.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sannheten om Alberte er at hun bare vet hva hun ikke vil. Om hva hun vil, har hun ingen anelse. Og det gir uro og sugen under brystet ikke å vite det. Hun går omkring som sin egen negativ, har denne skavank til alle de andre.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

... sånne hender som dine bør en ikke fremhve, men tvert imot skjule, barnet mitt -

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Vi tar livet som det er - det er nu engang en lort-pøl.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Håbet er en nøisom plante, det skyter nye skud i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håbet er en lang historie, kanske umulig. Det lever av ingenting som den gule lav på stenen, det lever på tross av alt -

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Etsteds nede under lysklokkens rand sitter solen og skinner på andre land og andre mennesker. Dit er det man længter, dit er det man reiser, der er det livet leves og begivenheter finder sted.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hun er nu engang av dem, som det engang for alle ikke blir spørsmål om. Men under bevisstheten om at være styg, kjedelig, håbløs og umulig flagrer noget - en længtende uro. Den bærer hun, som man bærer en hemmelig skade, en skavank man blyges over og ikke syner nogen og ikke selv tør røre.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hun lar arbeidet synke og sitter og ser på sine hænder. De er ikke hendes længer. Hendes er blårøde hverdagshænder, som mamma kaster opgitte blik på og ber hende holde under bordet - dette er to romanhænder, hvite og lange, litt store, litt skrubne, men pene. Hun kan ikke la være at synes, at de er pene, der de ligger i hendes fang, gjennemsiktige i skindet med blå årer og svakt lyserøde knoker. De tilhører en god bekjendt, som bare Alberte kjender - en glad og vakker og sorgløs pike, som går usynlig ved siden av hende, som ingen ser uten hun, men som lever med et intensere liv end nogen synlig skapning. Som kan alt, tør alt, håber alt og ikke frykter nogen eller noget, ikke engang mamma - og hvem alt er gitt, frihet, glæder, pene klær. På Albertes ensomme færder hænder det, at den sorgløse piken sletter hende ut, materialiserer sig i hendes sted, blir Alberte, men det er et mirakel som ikke tåler vidner. Så fort et levende liv toner frem, går forvandlingen tilbake. Den gamle Alberte går der, som om ingenting var hændt, gjør sig liten i klærne og så ubemerket som mulig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sol hver dag. Kraftig rislende snevannsbekker under skaren - sterk, ram duft av våt mark og muld. Bakken og fjellene ligner flekkete kuer, hvite og grågule - og i det grågule stikker små, levende, kjøttaktig røde, tykke, glinsende skudd opp og brister alt her og der i lysende grønt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håpet er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt -

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Sist sett

Julie StensethChristoffer SmedaasAmanda AGrete AastorpKatrinGSvein Erik Francke-EnersenEmil ChristiansenGro-Anita RoenOdd HebækMarianne MSynnøve H HoelReidun SvensliBerit REllen E. MartolPiippokattagretemorAnn ChristinVibekeAnneWangKirsten LundHarald KReidun VærnesToveHanne Kvernmo RyeMarteBjørg L.Mads Leonard HolvikIngunn SAndreas BokleserEivind  VaksvikMarenTonesen81BenedikteTove Obrestad WøienKristine LouiseAnne Berit GrønbechIngunnJRufsetufsaJarmo LarsenChristofer Gabrielsen