Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
De stængte dørene og rodde bort, stedet var utdød igjen, ingen så efter dem, bare suset fra fossen fulgte dem utover viken
Grågåsa kom i mars, denne underfulle plog av vinger og fugleprat under himmelen som hans mor og far hadde lært ham å ta av luen og stå stille for.
Det går, visst går det. Alting går, men noget går jo – under. Det kan ikke være anderledes.
De pratet og pratet det over i sit forunderlige nordlandssprog, det var med mange påfallende ord, uventede ord, det var ravgalt indtil kunst, men det uttrykte deres meninger.