Bokelskere.no

"Det er så fredelig her, syns du ikke?" sukket Will. "Jo," svarte Chester. "Veldig ... eh ... stille." "Det er mer enn det, det er så varmt og rolig her nede. Og lukten ... den er så beroligende, er den ikke? Faren min sier at det er herfra vi alle er kommet, for lenge siden - huleboere og alt det der - og så klart, det er der vi alle ender opp en gang - i det underjordiske, mener jeg. Så det kjennes ganske naturlig for oss, det er som å være hjemme." "Jeg antar det." Chester sa seg litt nølende enig. "Før tenkte jeg at når du kjøper et hus, så eier du alt det som er under det også." "Hva mener du?" "Vel, huset ditt er bygget et sted, ikke sant?" sa Will og dunket foten i gulvet i grotten for å understreke det. "Og alt under det stedet går helt ned til jordens indre, under det huset du i også. Det er klart at jo nærmere du kommer klodens sentrum, desto smalere og smalere blir grunnen eller 'segmentet', helt til du når det aller midterste punktet." Chester nikket sakte. Han visste ikke helt hva han skulle si. "Så jeg har alltid sett for meg hvordan det ville være å grave seg nedover - ned og inn i din egen del av verden og gjennom alle de tusenvis av mil som bare ligger der , i stedet for bare å sitte i en bygning på toppen av jordoverflaten," sa Will drømmende.