Bokelskere.no

I et av de vakreste diktene Arnulf Øverland har skrevet gir han sin smerte form:

Så mange folk, ja også vi

har trodd på sigd og stjerne.

Nu er det bitterlig forbi.

Forbi er troen på vår kultur .... forbi er troen på vitenskapen .... teknikken .... kunsten .... Forbi er håpet om et tryllemiddel hvormed vi kan nå tusenårsriket med freden og forsoningen, med paradishaven hvor løven og lammet gresser side om side.

Forbi er drømmen om at lykken kommer med nye goder, nye friheter, nye nytelser. Øverland skriver:

Nu ruller frem mot Salla by

lik tunge mastodonter

et tog av tanks. Og bombefly

formørker som en tordensky

Karelens horisonter!

Den siste menneskelige ideologi knekket også sammen under vekten av våpenindustrien. Menneskets kamp for seg selv endte med nederlag! Hvilken oppgave har så vi skribenter i denne nederlagets time?

Skal vi fra vår frie republikks fredlyste enemerker se ut over de foraktelige menneskers nederlag, og bruke dem til stoff?

Vår evne til å hjelpe er avhengig av vår villighet til å gjøre oss ett med nederlaget. Bare da forstår vi det (...) kan peke på en vei, ta opp nye tanker.

Øverland ser rett når han bekjenner å ha vært ett med "sigd og stjerne". Andre har vært ett med hakekorset, med demokratiet... med folket sitt, noen trodde på "friheten"... i en eller annen form har vi symbolisert interessene våre, så har vi kanonisert symbolet, og dermed ofrer vi liv og blod i forsvar uten å se at det er 'JEG' vi har tilbedt i form av kapitalen, klassen, rasen, ideologien, driftslivet. Vi skribenter har gått foran.. vi har stadig smuldret enheten opp, vi hevdet enkelthetenes rett og dermed kom kultursammenbruddet.

Vi lever i individualismens tid, men den forflatede kulturen har gjort individene egenkjærlige og banale. Middelalderen var universalismens tid, men den gang var det individualister!

Vi gav opp tanken på en universell realitet; enheten ble borte. Vi fikk enkeltheter som nå er i krig. Riktignok samler de, men mot andre, de er symboliserte og kanoniserte egeninteresser. Det er en avgrunn mellom middelalderens immaterielle universalitetsidè og den materielle ensrettingen som Marx har formet, og Stalin og Hitler satt i verk.

Det koster vårt hjerteblod å rive seg løs fra vår tid, dens tanker og gjerninger.