Bokelskere.no

For du har vært der, du også, du har vært i den klassen der du forelsker deg i en av de andre, første eller tredje dagen, og rommet blir så uendelig lite, det blir trangt og vanskelig å sitte ved pulten, det finnes ingen steder du kan feste blikket, for om du ser på henne, på ham, vil alle skjønne det, og om du ser bort, ser vekk, ser i veggen, forbi vedkommende og mot tavlen, som om akkurat det mennesket ikke eksisterte, da vil de også skjønne det, og de vil tenke at du ikke er snau, som bare sitter der og later som om du ikke bryr deg. For det kan ikke skjules. Du er helt gjennomsiktig. Cellofan. Og du tåler like lite.