Bokelskere.no

Kepler og hans samtidige visste grotesk lite om universet sammenlignet med oss. Samtidig var deres kunnskap komplett; det vil si, det var ikke slik at det var huller av ingenting i universet, også for dem hang alt sammen og ga mening. De forsto ikke hva den nye stjernen var, men lyktes likevel i å inkludere den relativt sømløst i det eksisterende verdensbilde. Det var riktignok i endring, men heller ikke i området mellom det gamle og det nye var det huller av ingenting.
Var det urimelig å tenke at vi egentlig befant oss i den samme situasjonen?
Vi visste bare hva vi visste, ikke hva vi ikke visste.