Det skulle bare finnes lykkelige mennesker, alle forutsetninger for det er tilstede, men det finnes bare ulykkelige. Vi begriper dette først meget sent. Så lenge vi er unge og vi ikke har vondt noe sted, tror vi ikke bare på det evige liv, vi har det. Så bruddet, så sammenbruddet, så jamringen over det og så slutten. Det er alltid det samme. En gang hadde jeg lyst til å lure ligningskontoret, men ikke engang det har jeg lyst til lenger, sa jeg til meg selv. Jeg lar meg kikke i kortene av alle som vil. I øyeblikket tenker jeg slik. I dette øyeblikk. Spørsmålet er egentlig bare hvordan vi mest mulig smertefritt kan komme gjennom vinteren. Og den enda mye mer grusomme våren. Og sommeren har vi bestandig hatet. Høsten tar så alt fra oss igjen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

PiippokattaEgil StangelandFriskusenKnutMBerit B LieMathildeWencheKirsten LundMcHempettGeir SundetellinoronilleIngunnJEster SIreneleserGladleserRonnyMarteIngunn SSigrid NygaardAlexandra Maria Gressum-KemppiJorund KorbiStine SevilhaugAlexandraHeidiMarteMarit AamdalKarin  JensenEvaanniken sandvikRisRosOgKlagingTone SundlandStig TAlice NordliKari-AnneVidar RingstrømLailaFrank Rosendahl SlettebakkenAnn-ElinAmanda AKarin Berg