Bokelskere.no

I eldgamle dager vandret elefantene på jordens tak. Deres tilværelse ga dem full, lykkelig likevekt og kunne tjene alle levende arter til eksempel: Ved sin velde var den høyt hevet over å angripe. Denne praktfulle idyll varte til en gammel kunstner i China fikk øynene opp for hvor godt elfenben egnet seg til grunnlag for et bilde, og en ung danserinne på Zanzibar oppdaget dets skjønnhet i en ankelring. Da begynte det å røre på seg i landskapet rundt dem, til alle sider, med små, mistenkelige, uberegnelige figurer: Wanderoboene med sine forgiftede piler, de arabiske elfenbensjegerne med lange, sølvinnlagte forladningsgeværer og de profesjonelle hvite elefantjegerne med tunge rifler. En skapning som hadde forkynt Guds ære på jorden, ble forvandlet til et profitt-objekt. Er det da noe å si på at den ikke vil tilgi oss?