(komme tilbake i en annen skikkelse)

Våkne en morgen og ikke vite hvem du er
Eller noe annet, noe som var mye mindre:
som å lete etter en gjenstand, og prøve å huske hvor du så den sist
Gå fra det ene rommet til det andre, opp og ned trappene
Tenne lyset i et lite rom. Skru lyset fort av igjen
Stå i mørket og ikke huske hva det var
som du prøvde å finne
Bli stående i det mørket
Høre kjøleskapet synge fra etasjen under
En gang å ha kjent et barn, en lettere kropp, én meter lang
og med så store følelser at de kunne fylt en hel kirke:
hver eneste kirke som finnes i verden,
hver eneste svimlende nattehimmel av mørke,
uendelige skoger av oppskjørtede svaiende trær
som ikke aner at de er blitt satt i bevegelse
Barnet vokste gjennom alt hun hadde ventet på
Noe skulle skje. Noe var stort og utrolig
Å stå ved et vindu om kvelden når det mørkner
og brette sammen klærne hennes. Små plagg. Trøyer og jakker
Klærne har fortsatt form etter kroppen som vokste ut av klærne

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Hanne MidtsundHarald AndersenVannflaskeChristofer GabrielsenCecilie69Ellen E. MartolIreneleserGeir SundetReadninggirl20Tine SundalTanteMamieHanneMarianne  SkageKaren RamsvikAnniken RøilBertyLars MæhlumEvawannabeMonica CarlsenHallgrim BarlaupTor Arne DahlMartine GulbrandsenJohn LarsenJenny Dahl BakkenSverre HoemGunillaMangosaft45RufsetufsafilosofieRonnyIngunn STurid KjendlieLailaTone SundlandAnniken LLilleviNinaEivind  VaksvikHarald K