Han åpner det tikkende uret for henne, det innerste lokket, slik at selve verket er skinnende, dirrende åpent. Hun får det i hånden og ser, det beveger seg, det er som å holde en levende organisme, som hjerteslagene hos en fugleunge kjenner hun den, tiden, hun holder den i hendene sine nå, holder noe forunderlig som ingen kan stanse, holder de gylne, små hjulene som griper fast i hverandre, får viserne til å gå rundt, sekundene til å bli timer ...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Margrete Dyvik CardonaTone HAjiniakraTine SundalLaila StenbrendenBjørg Marit TinholtTor Arne DahlMonaBLBeathe SolbergBerit RJohn LarsensveinHilde H  HelsethLene AndresenMaria Festli EriksenAgnete M. HafskjoldCtinaLisbeth Kingsrud KvistenMona AarebrotKristine LouiseEileen BørresenMari ArnSynnøve H HoelLasse SteinnesspietMarit HøvdeLene Regine KjølaasritaolineNinaLena Risvik PaulsenAmanda AFrode TangenJan Erik OlsenIdaErlend Rødal VikhagenAnne Lise JohannessenPirelliEivind  VaksvikTanteMamieIngvild S