Jeg gikk ikke ut av bilen med det samme, men ble sittende og se meg rundt. Havna lå stille. Det var flere år siden butikken stengte. Flere år siden jeg sluttet å bruke penger. Jeg betalte stort sett med melk og egg, som vi hadde nok av hele året. Om sommeren og høsten hadde vi også ofte mais og en del grønnsaker og frukt, men denne sesongen hadde mye regnet bort. Grønnsakene og frukten vi høstet, beholdt vi alltid selv, de var dyrebare, blomstene måtte befruktes for
hånd. Det fantes fremdeles noen ville insekter som hjalp til, men bikubene hadde jeg for lengst gitt opp. De stod på låven nå, fremdeles hang den søte lukten av honning og bivoks i dem, den var svakt nærværende i hele det store rommet, og det hendte jeg gikk bort til hjørnet hvor kubene stod, trakk luften inn gjennom nesen, kjente duften fylle meg, og undret meg over hvor lenge den satt i, den lukten som var minnet om alt vi hadde mistet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Ella_BSol SkipnesGrete AastorpHanneDemetersiljehusmorsomniferumMads Leonard HolvikSigrid NygaardHeidi Nicoline Ertnæsingar hBeate KristinTove Obrestad WøienRufsetufsaHanne Kvernmo RyeIngeborg Kristin LotheCecilieEllen E. MartolMarianne  SkagePi_MesonAstrid Terese Bjorland SkjeggerudHilde Merete GjessingAud Merete RambølbrekStig TSynnøve H HoelHarald KIreneleserFindusBjørg Marit TinholtgretemorAvaKnut SimonsenPiippokattaIngeborg GKjerstiIngvild SritaolineLailaEva