Han burde ha avbrutt Lone Franzen da hun snakket seg varm, og sagt til henne at uttrykket skogens ro som hun stadig kom tilbake til, handlet om skogen selv, ikke om menneskene i den. Mennesker er like urolige i skogen som utenfor; hvis noen tror noe annet, så blander de sammen virkelighet og håp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

TanteMamieRisRosOgKlagingMartinenTrygve JakobsenJulie StensethAnne Charlotte Valaker BruheimLine DahleellinoronilleLailaBjørn BakkenKristin F. JørgensenTor Arne DahlBerit Rknut erikJan Erik  OlsenTorill Elisabeth RevheimGodeminebeaverkriekAnneWangGeir Sundetkjell kLeseberta_23RonnyKari-AnneThereseHilde Merete GjessingTine SundalVannflaskeSynnøve H HoelAjiniakraKorianderKjell MagneLilleviHildaChrissieIngvild SkartveitBeathe SolbergLibraritas vSilje HvalstadMonica Carlsen