Klokken er halv åtte om morgenen, det er tirsdag, tirsdagsmorgen i februar, og det finnes så mange mennesker å redde der ute, så mange som ligger og henter, ligger og ser i taket, eller med lukkede øyne, forsøker å ignorere smertene i ryggen, i bena, utover i armene respirasjonsproblemer, eller de har fått over i sjokk, blitt apatiske, likegyldige til om noen vil komme, men der skal det, noen skal komme og redde også deg, vi skal få antennen til å stå, vi skal lese avisene, drikke kaffen, og du skal bli oppdaget, noen skal ringe og fortelle om deg, vi skal ta på oss jakkene, løpe ut til ambulansene, vi skal hente deg ut av rommet, opp igjen, vi skal gi deg alt du vil ha tilbake, men du må oppdages flest. Du må holde ut. Uansett hvor du er
Sist sett
