Om vintrene trekker jeg skisporene mine over snøteppets myke himmel, jeg svever et par alen over jordskorpen, og når våren kommer, smelter alle mine stavtak bort. Mennesket kan leve slik, uten å rasere eller ødelegge. Uten egentlig å finnes. Bare være som skogen, som sommerens løvprakt og høstens nedfall, som midtvintersnø og de utallige knoppene som spretter i vårsolen. Og når man en gang forsvinner for godt, er det som om man aldri har vært her

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

rubbelandreas h. o.RufsetufsaÅsmund ÅdnøyFioledgeofawordBjørn SturødMarit HåverstadRita KathrineAud Kristine JohnsenAnneWangKaramasov11Julie StensethFrode TangenKay NilsenMaikenKarin  JensenNeda AlaeiBjørn BakkenSteinar JøsokTorill Elisabeth RevheimHilde H  HelsethPirelliSimen "Boktimmy" IngemundsenkriraSiljeAnne Berit GrønbechsiljehusmorTor Arne MyklebustBertyMarianneJan Arne NygaardIrakkIngeborg GBerit RmoiraHanne Cathrine AasAnn ChristinInger Johanne SæterbakkFrank Rosendahl Slettebakken