Martha vinka til meg. Silhuetten hennes var så skarp og svart. Jeg følte et støkk av avsky for meg sjøl, fordi jeg tenkte at det var som å si adjø til en fremmed. Det var så lite igjen mellom oss – bare noe numment og oppjaga, ingen glede, bare strev. Alt var slutt. Det var forbi, alt sammen. Det var over.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tor Arne DahlRune U. FurbergAlice NordliAnn ChristinLeseberta_23BertysiljehusmorStig TBjørn SturødMonica CarlsenInger-LiseGrete AmundsenKjell F TislevollTorill RevheimLisbeth Marie UvaagMarianne MHilde VrangsagenWilliam BillisonSraDevoralibrosBeathe ArnesenReidun SvensliMarit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten Lund