Under okkupasjonen i Norge falt det ingen inn å kalle det tyske
politi for "rettferdigheten".
Når den som har makten, setter det onde i system og blir til
"skrekk for den som gjør hva godt er, "
da er det ikke lenger snakk om noen øvrighet i bibelsk mening.
At det kan gå slik, vet Bibelen og regner med at det til slutt
må bli på det viset.
Jo mer ondskapen mobiliserer ressurser til selve kraftprøven
mot Gud, jo mer det mørkner mot den store verdenskatastrofen,
desto mer korrumpert kommer samfunnet til å bli.
I Joh.Åpenbarings bok møter vi dermed en statsmakt som helt
og holdent er blitt et redskap i djevelens hånd.
Den forfølger evangeliet, tar livet av rettens talsmenn,
og lar seg tilbe som Gud.
En slik statsmakt er man selvfølgelig ikke skyldig noen lydighet.
Den er ikke av Gud.
Den tjener ikke Guds siktemål.
Guds ordning er da kommet i hendene på djevelen. En slik stat
skal derfor møtes med et bestemt Nei --
en bestemt motstand og standhaftighet,
som heller går i døden enn bøyer seg for vold og trusel.
_
Hvor går så grensen? Når glir staten over i satans hånd ?
..blir noe ondt som ubetinget må møtes med motstand?
..staten blir satanisk når den tjener uretten, dreper Guds
talsmenn og forfølger dem som gjør det som rett er.
Det er det ene kjennemerket. Dertil dette at den krever en
dyrkelse som en guddom. Den setter seg i Guds sted.
Det er ingen tvil om at statsmakten i vår tid mer enn en gang
har vært ved den grensen.
I historien kan man vel knapt finne samfunn som slik har lignet
Antikrists apokalyptiske rike, som de totalitære stater.
Deres propaganda, deres bevisste og konsekvente anvendelse av
løgnen, deres hårreisende metoder mot sine formente fiender,
og deres fullkomne forakt for menneskers liv og lykke
har skapt et samfunnssystem hvor uretten nesten har vært normalen
og voldsbruk er satt i system.
De har heller ikke vært langt ifra å kreve dyrkelse som total
guddomsmakt.
Likevel har dette ennå ikke vært drevet ut i sin totale konsekvens:
Ikke alle funksjoner i samfunnet er helt trådt inn i den djevelske
tjeneste. Man har funnet bruddstykker igjen av gammel kristen
rettsordning. Det var grunnen til at det var mulig å by motstand
i de okkuperte land, og til og med i Hitlers Tyskland.
Når staten en gang blir styrt av antikrists makt, er ikke motstand
mulig lenger. Da taler Bibelen om martyrium eller flukt,
ørkenkirkens tid, der kristenheten lever videre i katakombene. ..
Vanskeligere er det å dra grensen og vite veien når staten delvis
viser seg som rett øvrighet og opprettholder rett og orden, men i
endel saker handler imot Guds vilje. ..
..først på det punkt der loven kolliderer med Gud, har man rett og
plikt til å trosse loven. Da gjelder den apostoliske regel at man
skal lyde Gud mer enn mennesker.
_
( av Bo Giertz, katolsk-luthersk biskop 1979 )