Portrettfotoet er et lukket kraftfelt, hvor fire imaginære krefter krysser hverandre, støter sammen og deformeres. Foran objektivet er jeg samtidig den jeg tror jeg er, den jeg vil andre skal tro at jeg er, den fotografen tror at jeg er, og dessuten den han benytter seg av for å vise frem sin kunstferdighet. Det er med andre ord en bemerkelsesverdig handling: Jeg etterligner ustanselig meg selv, og straks jeg lar (går med på å la) noen fotografere meg, lider jeg derfor alltid under en følelse av inautentisitet, tidvis også av bedrageri (som i visse mareritter).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

RufsetufsafilosofieRonnyIngunn SReadninggirl20Turid KjendlieLailaTone SundlandAnniken LLilleviMangosaft45NinaEivind  VaksvikHarald KKristine LouiseRisRosOgKlagingDolly DucksiljehusmorGrete AastorpIngeborg OuslandMariannePilarisKjerstiAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLena Risvik PaulsenDemeterPer Åge SerigstadReidun SvensliNinaBente NogvaIngeborg GNorahSynnøve H HoelBertyAnn-Kristin RobstadJBeathe SolbergIdaBerit RToveLesevimsaThomas Heie H.