Bokelskere.no

Han der kan vi aldri gjennomskue eller tolke, det er som ormens vei på helleberget.
...
Men en gang, en eneste gang, hadde jeg sett en orm, det var på en flat stein nedenfor uthuset til farfar. Jeg hadde ikke blitt klok på den: Ormen rørte seg uten å røre seg. Forundret hadde jeg iakttatt denne stillestående bevegelsen fremover. Hva som enn måtte være fremover for ormen. Og jeg innbilte meg at jeg forsto metaforen.