Bokelskere.no

Jeg gikk ned trappa til biblioteket, kjente hvordan en eim av bitterhet virvlet opp rundt bena mine mens jeg gikk. Jeg kjente den hver morgen og tenkte at den hadde satt seg i trapperommet, i muren, som mugglukt, og at det ikke var mulig å bli kvitt den. Ikke nå. Hadde merket den hver dag siden det ble bestemt at biblioteket skulle flyttes fra de lyse, åpne lokalene ved siden av resepsjonen i første etasje og ned i kjelleren, sammen med bodene og parkeringshuset og lagrene, slik at trygdekontoret kunne få bibliotekets gamle lokaler. Nå var vi på bunnen, under jorda, under alle de andre, nederst på den kommunale rangstigen, der vi egentlig hadde vært hele tiden, om enn ikke bokstavelig.