Og viktigere, siden dette er en roman om vår Hillevågsgjeng, en roman som har dem som sitt sentrum og ikke fortiden, ikke framtiden, nei, Jan Inge, Rudi, Cecilie og guttene, det er de som bor her, kjære leser, det er de som eier denne romanen, og dermed, det sier seg selv, er det de som har loven på sin side, retten på sin side. Hvilken lov, hvilken rett, spør du, hva er det forfatteren babler om, sånn helt plutselig, jo, den absolutte, levende, fortellingens lov og rett. Er Hillevågsgjengen enige i dette synet på menneskelivet, på det "vakre" og på det "skjønne"? Hvis vi går dem så nær vi bare kan, vi lesere, vi fortellere, hvis vi lister oss så nær dem vi bare kan, vår trio av kjøtt og blod og kjærlighet og elendighet, Jan Inge, Cecilie, Rudi, hva sier de?

Kom, kjære deg, la oss gå på stille føtter, så nær disse englene vi bare kan.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

SyntaksfeilMarteNabodamaCamilla RødjeAnjabokxleserCtinaTove AlmaAndreas HenriksenJolinaEivind  VaksvikJostein RøysetBabynemiHegesiljehusmorTerje MathisenMelissa EikelandMarianne  SkageUnn BjørklundCatherine EkremRisRosOgKlagingQuijoteGro-Anita RoenMaren Hjelle AuneSynnøve H HoelHarald AndersenHildeElin ThorslandDolly DuckLeseaaseHildaKjell PMorten JensenMarit  NessLibrosaurus vBeathe SolbergJan-Olav SelforsCarolineEvaArcticDwarf