Hun sto inne i skyggene, jeg så henne nesten ikke, og det var kanskje like bra? Hun snakket lavt, la jeg merke til, uten å variere tonefallet det minste grann... som om hun holdt tilbake alt som til vanlig ga stemmen liv... som om hun ikke unnet meg det lenger, og det sto i en slik merkelig motsetning til lukten som fremdeles hang tung rundt meg at jeg nesten ikke kunne tro at det var hun som sto der.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Alice NordliHarald KMads Leonard HolviksiljehusmorHanneTine SundalAnne-Stine Ruud HusevågEllen E. MartolStian AxdalBjørg RistvedtHeidiElin FjellheimEirin EftevandChat_noirGodemineRufsetufsaMorten MüllerHanne Kvernmo RyeHallgrim BarlaupHilde Merete GjessingPiippokattaBente NogvaDaffy EnglundMargrethe  HaugenIngunn SVannflaskeLisbeth Marie UvaagMaikenStian B. HopeMarianne AugustaRandiACathrine BoreMorten JensenLeseaaseStine SevilhaugInge KnoffGro-Anita RoenKirsten Lundtommy meyerSynnøve H Hoel