Det var en mektig sang hentet fra stjernene, den kom natt etter natt når det var kaldt. Det sang på himmelharpen som om noen der ute i vinternatten hadde strøket med kjempebue over strengene, det sang, tusen års sorg og tilgivelse, ordløst og sørgmodig, natten lang, den ene enden av ledningene var festet til et trehus i Västerbotten, men den andre enden hang fast ute i rommet, hang i svarte, døde stjerner. Sangen kom fra rommet og var ordløs og handlet om de ordløse. Ikke glem oss, sang den, vi er som du, ikke glem oss

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Helge-Mikal HartvedtSynnøve H HoelAud- HelenBoktimmyGVBentMonica CarlsenIngunn SBente NogvaJulie StensethTuridGroBjørn  BakkenSiw ThorbjørnsenBenedicte Sønsteby AndreassenKarin  JensenStig Elvis  FursetArne SjønnesenGunillakjell kBjørn SturødLibraritas vMaritHarald KBabynemiLisbeth Kingsrud KvistenBirkaEli HagelundMargrethe  HaugenIngeborg GFragmenterRotehovudetGrethet87EsoxLuciusIda CharlotteSigrid NygaardLars MæhlumBenedikteTone SundlandDaffy Englund