I 1925 hevdet den egyptiske sharia-dommeren Ali Abd al-Raziq at "islam er et budskap, ikke en styreform, en religion, ikke en stat". Den som uttrykker seg slik, målbærer et syn som forutsetter at det finnes flere, likeverdige måter å tolke verden på, at mennekene ikke nødvendigvis trenger å ordne sine samfunn etter en allmenngyldig eller gudegitt sannhet.
Slik tekning er farlig for den som forvalter sannheten. Derfor ble al-Raziq trukket for retten, og fradømt sin stilling. I all sin enkelhet demonstrerer historien begrepet "fundamentalisme" forbilledlig klart. Ikke minst fordi den viser hvorledes selv en relativt moderne stat i gitte tilfeller kan falle tilbake til innsnevrede, totalitære tenkemåter straks man nærmer seg skjæringspunktet mellom religion og samfunnsorden. 1925 er ikke middelalderen, relativitetsteorien feiret 20-årsjubileum det året. Det var samme år som en biologilærer i Dayton, Tennesee delte skjebne med al-Raziq. Han ble fradømt sin stilling fordi han hadde latt elevene ta del i Darwins utviklingslære, hvilket var forbudt etter delstatens lover.
Sist sett
