Under bildet vårt JESUS HELBREDER SYKE, hadde jeg sett min bror trekke sitt siste åndedrag. Og nå hørte hverken Gud eller hans sønn mine bønner når jeg ba om at måtte få livet sitt igjen. Forklaringen kunne bare være én: En som ikke er til , kan ingenting høre. Fader vår var ikke i himmelen, sønnen hans hadde aldri vært på joden. Gud kunne ikke ha noen sønn, for han var ikke til. Og derfor var det ikke noen nytte i å be ham om noenting. Sigfrid hadde ikke annet å gjøre enn å bli blant de døde, mens jeg måtte være igjen blant de levende.
I tiden etter min brors bortgang mistet jeg den barnetro som var podet inn i meg gjennom seks år på skolen. Jeg ba ingen aftenbønn mer.